Jeg er utdannet barnevernspedagog samt par- og familieterapeut. I tillegg har jeg videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Jeg har erfaring med alt i fra barnehage til unge voksne med rus og psykiske plager - og deres familier. Det jeg imidlertid har jobbet lengst og mest med er foreldre og par som strever med relasjoner seg i mellom og i forhold til barna sine. Der hvor det har blitt komplisert og vanskelig - og hvor konflikter og uenigheter tar over. Jeg har også jobbet som familieterapeut for familier der et eller flere barn har psykiatriske diagnoser som påvirker både hverdagen, familien og parforholdet. 

I tillegg til arbeidserfaringen min er jeg selv mor til to sårbare barn - og har kjent på kroppen hvordan foreldrerollen kan være altoppslukende - og spesielt i perioder der vi er bekymret for våre aller nærmeste. Det å ha barn som ikke "er som alle andre" kan føre til en følelse av utenforskap i forhold til andre foreldre - i tillegg til en sorg over det som ikke ble. 

Et hektisk hverdagsliv med barn, (både med og uten tilleggsutfordringer), kan påvirke parforholdet på flere måter - da vi reagerer på, og håndterer stress og belastninger forskjellig. Det er vanlig at man blir rene samarbeidspartnere fremfor kjærlighetspartnere - noe som igjen kan føre til en usikkerhet på forholdet og intimiteten som skal være en naturlig del av et samliv. Det kan være utrolig vanskelig å "finne tilbake" til hverandre på egenhånd, da det ofte er ulike forventninger knyttet til hva det innebærer. Dette er viktige temaer å snakke om i en trygg atmosfære - uten at noen skal oppleve seg presset eller utlevert.